Lær om været

Temperatur forteller hvor varm eller kald lufta er. I Norge måler vi temperatur i grader celsius (°C).

Hva er temperatur?

Alt rundt oss består av små partikler (molekyler) som hele tiden er i bevegelse. Jo raskere partiklene beveger seg, jo høyere er temperaturen.

Celsius-skalaen er laget slik at vann fryser ved 0 °C og koker ved 100 °C (ved vanlig lufttrykk). Forskere bruker ofte kelvin: 0 °C er 273,15 K.

Hvordan måler værstasjonen temperatur?

Temperaturføleren sitter inne i en hvit strålingsskjerm med lameller. Skjermen stopper sollyset, men slipper lufta gjennom. Da måler føleren temperaturen i lufta og ikke hvor varm sola gjør selve føleren.

Meteorologer måler temperaturen omtrent 1,5–2 meter over bakken, i skyggen og et stykke unna vegger som kan avgi varme.

Hvordan endrer temperaturen seg?

Om dagen varmer sola opp bakken, og bakken varmer opp lufta. Derfor er det ofte varmest midt på ettermiddagen og kaldest rett før soloppgang.

Høyere opp i lufta blir det kaldere – vanligvis rundt 0,6–1 grad per 100 meter. Det er derfor det kan ligge snø på fjellet selv om det er mildt ved sjøen.

Visste du?

• Den høyeste temperaturen som er målt i Norge er 35,6 °C på Nesbyen 20. juni 1970.
• Den laveste er −51,4 °C i Karasjok 1. januar 1886.
• «Føles som»-temperaturen tar med vinden. Vind gjør at kroppen mister varme raskere, så det føles kaldere enn termometeret viser.

Lufttrykket er vekten av all lufta over oss som presser ned mot bakken. Vi måler det i hektopascal (hPa).

Høytrykk og lavtrykk

Normalt lufttrykk ved havet er 1013,25 hPa. Når trykket er høyere enn vanlig, snakker vi om høytrykk. Da synker lufta, skyene løses opp, og været blir ofte stabilt og fint.

Ved lavtrykk stiger lufta. Når lufta stiger, blir den kaldere, vanndampen blir til skydråper, og det kan bli regn. Lavtrykk gir derfor ofte skyer, vind og nedbør.

Relativt og absolutt trykk

Lufttrykket blir lavere jo høyere opp vi kommer – omtrent 1 hPa for hver 8 meter nær bakken. For at stasjoner i ulik høyde skal kunne sammenlignes, regner vi om trykket til det det ville vært ved havnivå. Dette kalles relativt trykk, og det er det dashboardet viser.

Barometeret i WH2900-stasjonen sitter i skjermen innendørs. Lufttrykket er nesten det samme inne og ute.

Trykket forteller om været som kommer

Det viktigste er ikke selve tallet, men hvordan det endrer seg. Synker trykket flere hPa på noen timer, nærmer det seg ofte et lavtrykk med vind og nedbør. Stiger trykket, blir været ofte bedre.

Visste du?

• 1 hPa er det samme som 1 millibar (mbar), som var den gamle enheten.
• Lufta over en kvadratmeter veier omtrent 10 tonn. Vi merker det ikke fordi trykket virker likt fra alle kanter.
• Et barometer var lenge det viktigste verktøyet sjøfolk hadde for å varsle uvær.

Luftfuktighet forteller hvor mye vanndamp det er i lufta. Vanndamp er vann i gassform, og den er usynlig.

Relativ luftfuktighet

Værstasjonen viser relativ luftfuktighet i prosent. Den forteller hvor mye vanndamp lufta inneholder sammenlignet med det den maksimalt kan holde ved den temperaturen.

100 % betyr at lufta er mettet. Da kan ikke mer vann fordampe, og vi får ofte tåke, dugg eller nedbør.

Varm luft kan holde mer vann

Hvor mye vanndamp lufta kan holde, avhenger av temperaturen. Omtrent for hver tiende grad den blir varmere, kan lufta holde dobbelt så mye vanndamp.

Derfor kan den relative fuktigheten falle om dagen når temperaturen stiger, selv om mengden vann i lufta er den samme. Om natten, når det blir kaldere, stiger den igjen.

Inne og ute

Om vinteren blir kald uteluft varmet opp når den kommer inn. Den kan da holde mye mer vann, og den relative luftfuktigheten innendørs blir lav. Det er derfor lufta føles tørr inne om vinteren.

Visste du?

• Føleren for luftfuktighet sitter sammen med temperaturføleren i strålingsskjermen.
• Høy luftfuktighet om sommeren gjør at svetten fordamper dårlig, og da føles det klamt.

UV-stråling (ultrafiolett stråling) kommer fra sola. Vi kan verken se eller kjenne den, men den kan gi solbrenthet og skade huden og øynene.

UV-indeksen

UV-indeksen er en skala som forteller hvor sterk UV-strålingen er. 0–2 er lav, 3–5 moderat, 6–7 høy, 8–10 svært høy og 11 eller mer ekstrem. Skalaen brukes over hele verden.

Fra UV-indeks 3 anbefales det å beskytte seg med klær, solbriller, solkrem og skygge midt på dagen.

Hva påvirker UV-strålingen?

Solhøyden er viktigst. Når sola står høyt på himmelen, må strålingen gjennom mindre luft, og UV-indeksen blir høyere. I Norge er UV-strålingen sterkest fra mai til august, midt på dagen.

Ozonlaget høyt oppe i atmosfæren stopper mye av den farligste UV-strålingen.

Snø kan reflektere opptil 80 % av UV-strålingen. Derfor kan man bli solbrent i fjellet om våren. Tynne skyer slipper også gjennom mye UV.

Solinnstråling

Værstasjonen måler også solinnstråling i watt per kvadratmeter (W/m²). Det er hvor mye energi sola sender ned mot bakken. En klar sommerdag kan det bli 700–900 W/m² midt på dagen i Sør-Norge.

Visste du?

• UV-sensoren og lyssensoren sitter på toppen av værstasjonen og må holdes rene for å måle riktig.
• Vitamin D dannes i huden når den treffes av UV-stråling.

Vind er luft i bevegelse. Lufta strømmer fra områder med høyt trykk mot områder med lavt trykk.

Vindstyrke og vindkast

Vindstyrke måles i meter per sekund (m/s). 10 m/s er 36 km/t.

Middelvind er gjennomsnittet over en kort periode. Vindkast er korte, kraftige rykk som kan være mye sterkere enn middelvinden.

Beaufort-skalaen deler vinden inn i 13 trinn fra stille (0) til orkan (12). For eksempel er 8,0–10,7 m/s «frisk bris», og 32,7 m/s eller mer er «orkan».

Vindretning

Vindretningen er retningen vinden kommer fra. Sørvestlig vind blåser altså fra sørvest mot nordøst.

Værstasjonen måler vindretningen med en vindfane og vindstyrken med en vindmåler (anemometer) som har skåler som snurrer rundt.

Hvorfor blåser vinden i sirkel?

Jorda roterer. Det gjør at vinden på den nordlige halvkule bøyes mot høyre (corioliseffekten). Derfor blåser vinden mot klokka rundt et lavtrykk og med klokka rundt et høytrykk.

Hus, trær og terreng påvirker vinden mye. En værstasjon på et tak eller i en skolegård måler derfor ofte litt annerledes enn en stasjon på et åpent jorde.

Visste du?

• Beaufort-skalaen ble laget av den britiske sjøoffiseren Francis Beaufort i 1805.
• Vindavkjøling: når det blåser, føles det mye kaldere fordi vinden tar med seg varmen fra huden.

Duggpunktet er temperaturen lufta må kjøles ned til for at vanndampen skal bli til vanndråper.

Dugg, tåke og rim

Når lufta nær bakken kjøles ned til duggpunktet, blir vanndampen til små dråper. Det ser vi som dugg på gresset om morgenen eller som tåke.

Er duggpunktet under 0 °C, blir vanndampen i stedet til iskrystaller. Da får vi rim.

Duggpunkt og luftfuktighet

Jo nærmere temperaturen og duggpunktet er hverandre, jo høyere er den relative luftfuktigheten. Når de er like, er luftfuktigheten 100 %.

Duggpunktet sier mer om hvor mye vann det faktisk er i lufta enn den relative luftfuktigheten gjør. Et duggpunkt over 16–18 °C føles klamt.

Hvor høyt er skyene?

En tommelfingerregel for bygeskyer: avstanden fra bakken til skybunnen i meter er omtrent 125 ganger forskjellen mellom temperaturen og duggpunktet.

Visste du?

• Klare, stille netter blir ofte kalde fordi bakken stråler ut varme. Temperaturen synker da ofte ned mot duggpunktet.
• Duggpunktet regnes ut fra temperatur og luftfuktighet, for eksempel med Magnus-formelen.

Nedbør er vann som faller fra skyene: regn, sludd, snø og hagl. Vi måler nedbør i millimeter (mm).

Hva betyr 1 millimeter?

1 mm nedbør betyr at det har kommet 1 liter vann på hver kvadratmeter. Hvis vannet ble liggende, ville det stått 1 mm høyt.

Som en tommelfingerregel gir 1 mm nedbør omtrent 1 cm nysnø.

Hvordan måles nedbør?

WH2900-stasjonen har en vippekar-regnmåler. Regnet samles i en trakt og renner ned i et lite kar som vipper når det er fullt. Hver vipp er omtrent 0,25 mm nedbør.

Snø blir liggende i trakten og registreres først når den smelter. Snø blir derfor ofte målt for sent eller for lite.

Hvorfor regner det så mye på Vestlandet?

Fuktig luft fra havet blir presset opp når den treffer fjellene. Når lufta stiger, blir den kaldere, og vanndampen blir til skyer og regn. Dette kalles orografisk nedbør.

Visste du?

• Nedbørsintensitet forteller hvor kraftig det regner akkurat nå, i millimeter per time.
• En regndag er en dag med minst 0,1 mm nedbør. I klimastatistikk brukes ofte grensen 1 mm.