Skoleoppgaver

Lufttrykk og vær

Nivå

9.–10. trinn / VG1

Tid

45–60 minutter

Bruk

Historikk Statistikk

Mål: Jeg skal forstå hvordan lufttrykket henger sammen med høytrykk, lavtrykk og været vi får.

Slik gjør du

1. Åpne Historikk og se på lufttrykket de siste 24 timene. Skriv ned høyeste og laveste verdi.
2. Velg 7 dager på Statistikk-siden. Hva var gjennomsnittet, maks og min for lufttrykket?
3. Finn en periode der trykket sank mye (mer enn 5 hPa på et døgn). Hvordan var vind og nedbør i den perioden?
4. Sammenlign trykket nå med normaltrykket ved havet, 1013,25 hPa. Er det høytrykk eller lavtrykk nå?

Spørsmål

1. Hva skjedde med været da trykket sank raskt?
2. Hvorfor viser værstasjonen lufttrykket omregnet til havnivå (relativt trykk)?
3. Forklar med egne ord hvorfor lufta strømmer fra høytrykk mot lavtrykk.

Nedbør på skolen

Nivå

8.–10. trinn / VG1

Tid

2 × 45 minutter (med egen regnmåler over en uke)

Bruk

Nedbør Historikk

Mål: Jeg skal kunne måle nedbør, regne med millimeter og liter og vurdere feilkilder.

Slik gjør du

1. Les av nedbøren i dag og de siste 7 dagene på Nedbør-siden.
2. Finn arealet av skolegården i et kart (for eksempel norgeskart.no, som har et måleverktøy).
3. Regn ut hvor mange liter vann som har falt på skolegården den siste uken.
4. Lag en enkel regnmåler av en flaske med rette sider og en linjal. Sett den ute og sammenlign med værstasjonen etter en regnværsdag.

Spørsmål

1. Det har kommet 12 mm nedbør på en skolegård på 2 000 m². Hvor mange liter er det?
2. Hvorfor kan din regnmåler og værstasjonen vise forskjellige tall?
3. Hvorfor måler en vippekar-regnmåler snø dårlig?

Vær eller klima?

Nivå

VG1 / VG2

Tid

60–90 minutter

Bruk

Klima Rekorder

Mål: Jeg skal kunne forklare forskjellen på vær og klima og vurdere hva skolens data kan og ikke kan si om klimaendringer.

Slik gjør du

1. Åpne Klima-siden og finn gjennomsnittstemperatur og nedbør for hver måned.
2. Gå til Norsk klimaservicesenter (seklima.met.no) og finn klimanormalen for den nærmeste offisielle målestasjonen.
3. Sammenlign månedene der dere har data. Var det varmere eller kaldere enn normalt?
4. Diskuter i gruppa: hvor mange år med data trenger vi for å si noe om klimaendringer?

Spørsmål

1. Forklar forskjellen på vær og klima.
2. Hvor lang periode bruker meteorologer for en klimanormal, og hvilken periode er den gjeldende normalen?
3. Hvilke feilkilder har en værstasjon på en skole sammenlignet med en offisiell stasjon?

Lokalt klima

Nivå

VG1 geografi

Tid

90 minutter

Bruk

Klima Eksport

Mål: Jeg skal kunne beskrive klimaet der skolen ligger og forklare hvilke faktorer som påvirker det.

Slik gjør du

1. Eksporter døgnverdier for et helt år (eller så lang periode som finnes) fra Eksport-siden.
2. Lag et klimadiagram i Excel: søyler for nedbør per måned og en linje for gjennomsnittstemperatur.
3. Finn klimadata for et sted i innlandet, for eksempel Røros eller Lillehammer, på seklima.met.no.
4. Sammenlign de to stedene og forklar forskjellene.

Spørsmål

1. Har skolen kystklima eller innlandsklima? Begrunn svaret med data.
2. Hvilken betydning har havet og Golfstrømmen for temperaturen om vinteren?
3. Hvorfor får steder på vestsiden av fjellene mer nedbør enn steder på østsiden?

Vind og vindrose

Nivå

VG1 geografi / 10. trinn

Tid

45–60 minutter

Bruk

Vind

Mål: Jeg skal kunne lese en vindrose og forklare hvorfor vinden oftest kommer fra bestemte retninger.

Slik gjør du

1. Åpne Vind-siden og velg 30 dager og deretter 1 år. Hvilken retning er mest vanlig?
2. Tegn skolen på et kart og marker den vanligste vindretningen med en pil.
3. Se på terrenget rundt skolen: fjell, daler, sjø og bygninger. Kan de forklare vindretningen?
4. Sammenlign vindstyrken om dagen og om natten en solrik dag. Ser du tegn til sjøbris?

Spørsmål

1. Hvilken vindretning er vanligst, og hvorfor?
2. Hva er sjøbris, og når oppstår den?
3. Hvordan kan bygninger rundt værstasjonen påvirke målingene?

Gjennomsnittstemperatur

Nivå

8.–10. trinn / 1P

Tid

45 minutter

Bruk

Eksport Statistikk

Mål: Jeg skal kunne regne ut gjennomsnitt og forstå hvorfor ulike metoder gir litt ulike svar.

Slik gjør du

1. Eksporter timesverdier for ett døgn (velg samme dato som fra- og til-dato).
2. Regn ut gjennomsnittstemperaturen av de 24 timesverdiene i regneark.
3. Regn også ut (maks + min) / 2 for samme døgn.
4. Sammenlign med gjennomsnittet på Statistikk-siden for 24 timer.

Spørsmål

1. Skriv formelen for gjennomsnitt.
2. Hvorfor blir de tre svarene litt forskjellige?
3. Hvilken metode tror du er mest nøyaktig, og hvorfor?

Median, gjennomsnitt og spredning

Nivå

9.–10. trinn / 1P / 2P

Tid

60 minutter

Bruk

Eksport Statistikk

Mål: Jeg skal kunne finne median, gjennomsnitt og variasjonsbredde og lage et histogram.

Slik gjør du

1. Eksporter timesverdier for 7 dager.
2. Finn gjennomsnitt, median, maks, min og variasjonsbredde for vindkast.
3. Lag et histogram for vindkast med klasser på 2 m/s (0–2, 2–4, 4–6 …).
4. Sammenlign svarene med Statistikk-siden for 7 dager.

Spørsmål

1. Hvorfor er gjennomsnittet av vindkast ofte større enn medianen?
2. Hva er variasjonsbredde, og hva sier den?
3. Når er median et bedre mål enn gjennomsnitt?

Standardavvik

Nivå

2P / S1 / R1

Tid

60 minutter

Bruk

Eksport Statistikk

Mål: Jeg skal kunne regne ut standardavvik for hånd og forklare hva det sier om dataene.

Slik gjør du

1. Eksporter døgnverdier for 7 dager og bruk kolonnen «Temperatur snitt».
2. Regn ut gjennomsnittet x̄.
3. Regn ut avviket (x − x̄) for hver dag, og kvadrer avvikene.
4. Summer kvadratene, del på n − 1 og ta kvadratroten.
5. Kontroller svaret med STDAV.S i Excel eller statistics.stdev i Python.
6. Gjør det samme for en uke om vinteren og en uke om sommeren. Når er standardavviket størst?

Spørsmål

1. Hva betyr et stort standardavvik for været?
2. Hvorfor deler vi på n − 1 og ikke på n?
3. Regn ut standardavviket for temperaturene 4, 6, 5, 8, 7, 5 og 7 °C.

Hent værdata fra et API

Nivå

IT1 / programmering

Tid

60–90 minutter

Bruk

API

Mål: Jeg skal kunne hente data fra et API med et program og vise resultatet på en nettside.

Slik gjør du

1. Åpne https://weather.hetlandvgs.no/api/weather.php i nettleseren og se på svaret.
2. Lag en nettside som henter temperaturen med fetch og viser den.
3. Utvid programmet slik at det oppdaterer seg hvert minutt.
4. Vis også vindstyrke og vindretning (tips: data.wind_speed og derived.wind_dir_text).

JavaScript

<p>Temperatur: <span id="temp">–</span></p>

<script>
// Hent værdata fra skolens værstasjon
const url = 'https://weather.hetlandvgs.no/api/weather.php';

async function hentVaer() {
  const svar = await fetch(url);
  const vaer = await svar.json();
  document.querySelector('#temp').textContent = vaer.data.temp_out + ' °C';
}

hentVaer();
setInterval(hentVaer, 60000); // oppdater hvert minutt
</script>

Python

import json
from urllib.request import urlopen

# Hent værdata fra skolens værstasjon
with urlopen("https://weather.hetlandvgs.no/api/weather.php") as svar:
    vaer = json.load(svar)

print("Temperatur:", vaer["data"]["temp_out"], "°C")
print("Vind:", vaer["data"]["wind_speed"], "m/s fra", vaer["derived"]["wind_dir_text"])

Spørsmål

1. Hva er et API, og hvorfor er det nyttig?
2. Hva betyr async og await i JavaScript?
3. Hva skjer hvis værstasjonen ikke svarer? Hvordan kan programmet håndtere det?

Forstå JSON

Nivå

IT1 / programmering

Tid

45 minutter

Bruk

API

Mål: Jeg skal kunne lese strukturen i et JSON-dokument og hente ut verdier i et program.

Slik gjør du

1. Åpne https://weather.hetlandvgs.no/api/weather.php. Mange nettlesere viser JSON pent formatert.
2. Tegn strukturen: hvilke objekter, nøkler og verdier finnes? Hvor ligger temperaturen?
3. Finn eksempler på datatypene tekst, tall, boolsk verdi og null.
4. Skriv en funksjon som lager en setning, for eksempel «Det er 8,4 grader og svak vind fra sørvest».

JavaScript

function lagSetning(vaer) {
  const temp = vaer.data.temp_out.toLocaleString('nb-NO');
  const vind = vaer.derived.beaufort_name.toLowerCase();
  const retning = vaer.derived.wind_dir_name;
  return `Det er ${temp} grader og ${vind} fra ${retning}.`;
}

Spørsmål

1. Hvilke seks datatyper finnes i JSON?
2. Hva er forskjellen på et objekt og en liste (array) i JSON?
3. Hvorfor bruker API-et null for noen verdier?

Datavisualisering

Nivå

IT2 / programmering / matematikk

Tid

90 minutter

Bruk

API Historikk

Mål: Jeg skal kunne lage en graf av ekte data og vurdere hva som er en god visualisering.

Slik gjør du

1. Hent temperaturen for de siste 7 dagene fra https://weather.hetlandvgs.no/api/history.php?period=7d&fields=temp_out.
2. Lag en linjegraf med tid på x-aksen og temperatur på y-aksen (Python med matplotlib eller JavaScript med Chart.js).
3. Legg til tittel, aksetitler og enheter.
4. Lag også et søylediagram for nedbør per døgn: https://weather.hetlandvgs.no/api/history.php?period=30d&resolution=day.
5. Diskuter: når passer linjediagram, og når passer søylediagram?

Python (matplotlib)

import json
from datetime import datetime
from urllib.request import urlopen

import matplotlib.pyplot as plt

url = "https://weather.hetlandvgs.no/api/history.php?period=7d&fields=temp_out"
with urlopen(url) as svar:
    data = json.load(svar)

tider = [datetime.fromtimestamp(p["t"]) for p in data["points"]]
temperatur = [p["temp_out"] for p in data["points"]]

plt.plot(tider, temperatur)
plt.title("Temperatur siste 7 dager")
plt.xlabel("Tid")
plt.ylabel("Temperatur (°C)")
plt.grid(True)
plt.show()

Spørsmål

1. Hvorfor er linjediagram bedre for temperatur og søylediagram bedre for nedbør per døgn?
2. Hvordan kan en graf lure leseren (for eksempel med y-aksen)?
3. Hva bør du tenke på for at grafen skal kunne leses av alle, også fargeblinde?